I barnehage

De mest sentrale lover og regler som regulerer og gir retningslinjer for dette er:

  • Opplæringsloven §5-7, §5-4 (andre og tredje ledd) og §5-5 (så langt det passer)
  • Lov om barnehagers §9 (rundskriv Q-0902) sier at barn med funksjonshemning skal ha prioritet ved opptak dersom barnet etter sakkyndig vurdering kan ha nytte av oppholdet i barnehagen.
  • Rammeplan for barnehager (rundskriv Q-0903) gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver og handler blant annet om fysisk aktivitet og helse.

Barn med analatresi kan som andre barn med funksjonshemning bli isolert fra naturlig samvær med andre barn på grunn av sykehusinnleggelser, behandling og trening knyttet til sin situasjon. Barnehageplass kan derfor være et viktig og nødvendig hjelpemiddel for å ivareta barnets behov for samvær og lek med andre barn. Styrking av barnets sosiale erfaringer gjennom samspill og lek vil kunne bidra til å forbygge eventuelle problemer rundt denne diagnosen når barnet blir eldre.

I småbarnsalderen vil naturlig åpenhet rundt likheter og ulikheter mellom barna og arbeid med vekt på barnets ressurser, interesser og mestring på en positiv måte kunne bidra til å styrke barnets selvbilde, slik at det dermed står bedre rustet til å takle sine utfordringer senere. Barnehagen er igjennom rammeplanen pålagt å arbeide med fem forskjellige områder. Ett av disse er fysisk aktivitet og helse. Her er det pekt spesielt på barn med fysiske funksjonshemninger og deres behov for å delta i lek og aktivitet ute og inne, samt personalets plikt til å fremme et inkluderende miljø der alle kan delta på fysisk aktivitet og lek utefra egne forutsetninger.


Fortrinnsrett til barnehageplass

Barn med funksjonshemning skal ha prioritet ved opptak dersom barnet etter sakkyndig vurdering kan ha nytte av oppholdet i barnehagen. Den sakkyndige vurderingen skal foretas i samarbeid med den eller de som har forelderansvaret for barnet. Denne/disse avgjør så om barnet kan ha nytte av oppholdet. Kommunen har ansvar for at barn med funksjonshemning får plass i barnehage.


Kartlegging, planlegging og tilrettelegging

Samarbeid mellom hjem og barnehage er forankret i barnehageloven sammen med prinsipper for samarbeid med andre instanser og organer som har med å gjøre (helsestasjon, skole, PPT o.a.).

Kunnskap om barnets funksjonshemning er en forutsetning for at personalet skal kunne tilpasse og tilrettelegge miljøet i forhold til barnets behov og utvikling. Personalet er pålagt å skaffe seg slik kunnskap gjennom samarbeid med instanser som er eksperter på område. Det kan for eksempel være den pedagogisk-psykologiske tjenesten i kommunen, Senter for små og sjeldne sykdommer ved Rikshospitalet eller Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger.

Kartlegging og vurdering av barnets behov for tilrettelegging, ekstra utstyr og ressurser til bruk i barnehagen, må skje i samarbeid mellom hjem, barnehage og andre instanser. Barnets foreldre eller foresatte skal være kjent med og samtykke i at spesielle tiltak blir i verksatt.


Spesialpedagogisk hjelp og individuell opplæringsplan

§5-7 i Opplæringsloven handler om spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder. «Barn under opplæringspliktig alder som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpen skal omfatte tilbud om forelderrådgivning. Hjelpen kan knyttes til barnehager, skoler, sosiale eller medisinske institusjoner og lignede, eller organiseres som eget tiltak. Hjelpen kan også gis av den pedagogisk-psykologiske tjenesten eller av en annen sakkyndig instans. For spesialpedagogiske hjelp gjelder §5-4 (andre og tredje ledd i loven). §5-5 (andre ledd i loven) gjelder så langt det passer. §5-4 handler om foreldrenes samtykke i at spesialpedagogiske tiltak blir iverksatt, mens §5-5 handler om utarbeiding av individuelle opplæringsplaner. I skolen skal slike planer utarbeides dersom det blir gitt spesialpedagogisk undervisning, mens det i barnehagen anbefales at slike planer blir utarbeidet.


Ekstra ressurser

Barnehage er et av de viktigste enkelttiltakene for barn med funksjonshemninger. Funksjonshemmede barn kan ha behov for spesiell tilrettelegging for at de skal ha nytte av å være i barnehage. Det blir derfor gitt ekstra tilskudd fra staten som utgjør 10 prosent av det ordinære drifttilskuddet som blir gitt til hver kommune. Dette tilskuddet kan blant annet brukes til å styrke bemanningen i barnehagen, redusere gruppestørrelsen , gi tilskudd til skyssordninger, gi hel eller delvis dekking av fri plass, innkjøp av spesielt materiell eller til nødvendig utbedringer av lokalene eller utoeområdet for å gi det funksjonshemmede barnet et godt tilbud. Tilskuddet skal ikke brukes til å dekke utgifter som knytter seg til rett eller tilbud etter annet lovverk.


Informasjon til andre

Analatresi er en skult funksjonshemning. Småbarnsalderen vil være det tidspunkt det er gunstig å være åpen om dette, slik at barnet får en naturlig forståelse og opplevelse av dette. Tidspunktet for informasjon til de andre barn og deres foreldre må selvsagt sees i sammenheng med barnets alder, men informasjon om Analatresi generelt og det aktuelle barnet spesielt bør foregå slik at det ikke oppstår unødig spekulasjon om tilstanden. Saklig informasjon fremmer positive holdninger, forståelse og aksept, og kan være viktig for å forebygge fremtidige problemer. Informasjon må kun gis etter ønske fra og i samarbeid med foreldre. Helsetjenesten, PPT eller sossialmedisinske institusjoner med kompetanse på Analatresi kan være behjelpelig med å gi slik informasjon og skaffe til veie godt informasjonsmateriell.


Skolestart, ansvarsgruppe

Forberedelse til skolestart bør starte opp i god tid før barnet skal begynne i første klasse, da erfaringer tilsier at slik tilrettelegging tar tid. Hvis det ikke allerede er opprettet en ansvarsgruppe rundt barnet, kan dette være tidspunktet for det. Les mer om ansvarsgruppe under skoledelen i Rettigheter og tilrettelegging i skolen.